Vi reiste fra Karibien tidligere enn de fleste, for å være noenlunde sikre på å komme frem til Azorene i tide til å rekke fly hjem til Norge 21. mai. Med været med oss klarte vi det med glans, og vi var inne allerede 13. mai. I tillegg var Belle i fin form etter kryssing, og med lite båtfiksing på plakaten ble det god tid til å se seg om og nyte de azoriske omgivelsene.
Azorene er en øygruppe som tilhører Portugal. Øygruppen består av 9 større øyer, som er toppene på noen av klodens høyeste undersjøiske fjell i en kjede som strekker seg over et område på ca 600 km fra sørøst til nordvest. Azorene ligger ca 1500 km vest for Lisboa og 4000 km fra den nordamerikanske kysten – altså fremdeles ganske midt ute i Atlanteren. Gjennom tidene har Azorene vært et viktig pitstop for atlantiske overfarter – for de første transatlantiske fly, for det militære (amerikanerne har fremdeles en aktiv base på Azorene), og nå for langturseilere. Horta, hvor vi kom inn med Belle, ligger helt øst på øyen Faial og har en finfin beskyttet marina. Den er ikke stor, og båtene ligger tre og fire utenpå hverandre i høysesongen – som er mai/juni – når seilerne kommer fra Karibien og USA på vei hjem, eller på vei til Middelhavet for sommeren.
Vi hadde noen nydelige dager på Faial, med stort fokus på å bevege seg litt etter stillesittende dager over havet. Masse fine turer rundt Horta, som er en veldig koselig liten by med marinaen i fokus. I løpet av vår måned på Horta kom det stadig flere kjente båter innom. Til 17. mai var vi 3 norske båter i Horta, og det ble herlig, laaang 17.mai frokost om bord i Belle med nybakt brød, eggerøre, spekemat, røykelaks, jordbær og is. Og ikke mindre enn 8 flasker sprudlende på 6 personer. Hele marinaen fikk med seg når vi sang Ja vi elsker, og Gammel Jegermarsj runget fra radioen når nettet ville virke. Nordmenn er enda mer nordmenn i utlandet.
Vi leide bil en dag og da rakk vi rundt hele øyen og opp på høyste topp. Nydelige omgivelser med grønne skoger og marker mot knallblått hav. Noe av det mer spesielle var landskapet helt vest på Faial, en slags vulkansk ørken. Her ble mannen som stod på post og så etter hvaler i 1958 overrasket av at det plutselig kom noe annet stort opp av havet, det begynte å buldre fra en undersjøisk vulkan og 100 dager etter var 2,4 nye kvadratkm lagt til øyen. Heftig! Alle øyene på Azorene er vulkanske, og med en beliggenhet der 3 jordplater møtes så skal du se at antallet azoriske øyer plutselig en dag er 10 i stedet for 9.
Så hjem til Norge!! Selv om det var rart å skulle kalle det å reise hjem når vi skulle reise fra Belle! Belle er jo hjemme, vi har vært hjemme i hele år vi :-) Når ellers sover en i samme seng HVER natt i 9 måneder i strekk? Det var helt uvant å måtte pakke bag, og hva i alle dager av de klær vi hadde i Belle skulle være med til Norge? Shorts? Ullundertøy? Fleeze? Joggesko eller sandaler? Hm. Og vi skulle i bryllup. Det ble en tur hjem spekket av høydepunkt, fra å møte vår lille nevø som har kommet siden sist vi var hjemme, møte siste skudd på Graue-Lerøy stammen som vi begge får være fadder for, bryllupet til Anniken & Ivar, 70-årsdag til Kirsten, 1-årsdag til lille Erik, 75-årsdag til Anna & Frode – og ikke minst bare treffe så mange av dere der hjemme som gjør at vi gleder oss til å komme hjem også. Og Norge viste seg fra sin aller beste mai-side med helt fantastisk vær, jeg synes jeg hørte det hviske der jeg satt å nøt utsikten fra hjemme i Mathopen en tidlig morgen – "det blir fint å komme hjem – her er fint hjemme og"…
Men Norge er der heldigvis, selv om en reiser av gårde på oppdagelsestur, og vi klarer fint å nyte litt mer oppdaging J Etter bursdagsmiddag for Knut i Lisboa var vi tilbake på Horta 3. juni og begynte klargjøring av Belle til ny langtur. Som sagt er Azorene fremdeles ganske langt ute i havet, og neste etappe som etter planen skulle gå til Irland er hele 1200 nm, ca halvparten av distansen Karibien – Azorene /ca 10 dager avhengig av vær. Etter en kort uke viste værmeldingene gode forhold og de fleste norske båter i Horta gikk ut lørdag 7. juni. Vi utsatte til mandagen, blant annet for å få en siste kveld med WhiteSpirit som ankom Horta søndagen. Så la vi i vei mot nord.
