Det er begynnelsen av februar og vi har snart vært en måned på Grenada og Grenadinene. Uansett hvor fint vi har hatt det, så er Karibien større enn dette, det er på tide å komme seg nordover. Etter et kort stopp innom Bequia, og deretter Rodney Bay, ankom vi Marin på sørspissen av Martinique 7. februar. Vi hadde egentlig ikke Martinique på topplisten over steder å besøke, men det ble likevel til at vi lå noen dager her. Behov for å bare synke nedpå litt, være litt hjemme i båten, trene, vaske litt klær - sted ikke viktig.
Martinique er et fransk fylke. Øyene vi til nå hadde besøkt, St Lucia, St Vincent og Grenada, er tidligere britiske kolonier, fremdeles medlemmer av the British Commonwealth (som Australia og Canada), men uavhengige land. Martinique er fremdeles en del av Frankrike, med alt det innebærer; fransk språk, euro, croissanter, fransk arroganse (nei, vi vil ikke snakke engelsk), fransk mat og vin, Carrefour. Noe positivt og noe ikke fullt så positivt. Uansett, vi hadde fine dager i Marin, hvor vi lå for anker utenfor en gigantisk marina. Sørlige Martinique er flott turområde, både på sykkel og til fots. Vi leide også bil en dag og kjørte rundt hele øyen - først med plan om å bestige Mont Pelée, Martiniques høyeste fjell og sovende vulkan, men skyer og regn gjorde at vi holdt oss i lavlandet istedet. Vi gikk tur på en halvøy nord på Atlanterhavskysten, Presqu´ile de Caravelle, flott landskap - nesten som vi var tilbake på nordvestkysten av det europeiske Frankrike. Etter gåtur kjørte vi vestover til St-Pierre, Martiniques tidligere hovedstad, visstnok den største og viktigste handels- og kulturby i hele Karibien i sin tid. St-Pierre mistet sin storhet i løpet av noen få minutter i 1902, da Mont Pelée med et gedigent utbrudd utryddet hele byen med mann og mus. I dag er St-Pierre en liten landsby med et par tusen innbyggere, svarte murer står fremdeles igjen etter tragedien for over 100 år siden.
12. februar seilte vi fra Martinique til Dominica. Godt forankret i en bøye litt sør for Roseau var vi klare for å oppdage denne eventyrøyen vi hadde hørt så mye bra om. Og Dominica skuffet ikke. I motsetning til de fleste andre karibiske øyer er det ikke strender og havet som er Dominicas hovedattraksjon. Det er fjellene, regnskogen, innsjøene, fossene, varme kilder. Naturen er vill og vakker, fargene er helt ubeskrivelige. Vi fikk med oss mye på de fire dagene vi hadde på Dominica. Noen highlights:
- Tur til Boiling Lake - 5 timers tur opp og ned og bort i alt fra regnskog til månelandskap og fjell med utsikt. Anbefales!
- Tur til Victoria falls - 2 timers tur langs elven til en foss som faktisk var imponerende selv for nordmenn. Med stor tro på oss selv som turvante ville vi selvfølgelig ikke ha noen guide. Heldigvis tilsier all logikk at en foss ligger langs en elv, så vi kunne følge den innover i skogen, for de lokale guidene gjør det de kan for at stien ikke skal være tydelig, det ville jo ødelegge hele inntjeningsgrunnlaget. Vi krysset elven sikkert 8 ganger på den 1,5 times lang turen inn til fossen.
- Tur til Morne Diablotin - Dominicas høyeste fjell, selvfølgelig insisterte Berit på at vi skulle dit. Morne Diablotin = djevelfjellet. Vi har funnet ut hvorfor. Denne turen trenger kanskje ikke stå øverst på must-do listen om en skal til Dominica, ihvertfall ikke om det har regnet mye siste tiden
- Canyoning - vi hadde en halv dag i fossen med hopping og rapellering - anbefales på det sterkeste! www.extremedominica.com
Gode turer på dagen og rolige kvelder ombord på Belle - herlig. Vi kunne godt blitt her lenger!
Etter noe bekymring for hvordan etappene mellom øyene nordover skulle bli, ble seilasen mellom Dominica og Les Saints helt sør på Guadelope nok en positiv overraskelse. Bekymring for bølger, mye vind og stamping i motsjø når Atlanteren kommer rett inn der vi ikke er i ly av en av øyene, har vært helt ubegrunnet. Belle går så fint på kryss, etappene fra Grenadinene og nordover har alle vært supre.
Les Saints viste seg å bli nok en favoritt. Vi kastet ankeret ved den lille landsbyen Bourg des Saints. Guadelope er som Martinique en del av Frankrike, på Les Saints var det alt det positive ved det franske som hadde fått plass. Med avtale om båtfiksing på Antigua, hadde vi ikke mye tid - ankeret skulle hives noen timer over midnatt etter vel et døgn på Les Saints. Det som skulle være en tidlig kveld før nattseilas, endte imidlertid opp med å bli en herlig kveld med vin og alt som hører til på en av de hyggeligste restaurantene vi har vært på så langt i Karibien. Så pen, hyggelig liten øy - hit vil vi tilbake!
