Mørketid og dårlig vinter der hjemme har gjort at vi har valgt å ikke plage dere alle med for mange solfylte blogginnlegg fra livet i herlige Karibien. Vi henger derfor litt etter med bloggoppdatering (altfor mye sol ute, annet å finne på og tregt internett kan kanskje også ha noe med saken å gjøre). Vi skjønner imidlertid at vårsolen har vist seg og påskestemningen begynner å bre seg der hjemme, og vi tenker at det etterhvert er på tide med noen oppdateringer herfra.
----------------------------------------------------------
Etter en ukes tid bare vi to, hvor vi seilte fra Grenada, via Petit Martinique og Petit St Vincent til St Vincent, fikk vi 27. januar besøk av gode venner Thorodd og Kelly som kom flygende inn fra NY. Det vil si, Kelly kom vel omtrent flygende direkte fra World Economic Forum i Davos og trengte et par dager for å komme ovenpå etter å ha vært at 24-7 service for John Kerry og gjengen uken før. Men bedre sted å hente seg inn igjen enn på seilbåt i Karibien skal en vel lete lenge etter?
Fra St Vincent seilte vi sørover igjen til Grenadinene, først til Tobago Cays, deretter til Petit St Vincent. Petit St Vincent er en liten privat øy, hvor det meste av plassen kun er for gjester som bor i 22 hytter spredt rundt på nordsiden av øyen. Seilfolk og andre som kommer seg hit på egen hånd får imidlertid bruke stranden og besøke de to restaurantene som finnes på øyen. Vi falt pladask for dette lille stedet da vi var innom på vei nordover for å hente Thorodd og Kelly, nydelig ankerplass og drømmested for bryllupsreise. Vi fant ut vi måtte vise øyen til gjestene våre - som skal gifte seg i juli.
De karibiske øyer er ikke alle like enkle å komme seg til uten å skifte fly et par ganger og kanskje ta en ferge, eventuelt går der ingen ferge heller og eneste mulighet er å leie en rastafari med sigarbåt for å komme seg dit en vil. Petit St Vincent er kanskje av de aller mest vanskelige øyene i så henseende. Men for noen er ikke en halv verden, 10 timers tidsforskjell, 4 fly og en båttur noen grunn til ikke å komme på besøk. Lars bor i Pakistan, sist sett da vi klatret midtøstens høyeste fjell i Iran i juli, og fortjente definitivt en paraplydrink da han etter maaange timers reise ankom Petit St Vincent i kveldingen.
Fra Petit St Vincent gikk turen videre til Clifton på Union Island, og tilbake til Tobago Cays. Thorodd og Kelly reiste hjem igjen til NY fra St Vincent etter en herlig seilas nordover igjen til Blue Lagoon - mens Lars ble med oss til Mustique. Mustique er en annen privatøy på Grenadinene, mye større en PSV, og foruten et hotell finnes det her en mengde store, store villaer til eie/leie for dem som har penger å bruke. Dagen før vi ankom var visstnok hele øyen stengt for seilfolk og andre dødelige da kongelighetene Kate og William var innom en tur. Uansett, hver januar er det bluesfestival på Mustique (www.basilsbar.com)! Musikerne stiller opp gratis, det er gratis å komme å høre - og inntekter fra salg av plater/effekter går til skolegang for de fattige på St Vincent. Vi fikk med oss en kveld med blues - god stemning. Mustique var ellers en helt nydelig øy, så fint å sykle, så herlige strender, rent og pent -- anbefales.
Nydelige dager på sjøen, varme kvelder med god mat, god prat og noe godt i glasset - og med tre gjester som alle har litt over gjennomsnittlig interesse for fotografering, ble denne uken på Grenadinene godt dokumentert. Enjoy! Takk for besøket alle tre!
