Overraskelsesbesøk er et koselig konsept i utgangspunktet. Å få overraskelsesbesøk av venninne hjemmefra helt til Karibien, når en ikke har vært hjemme på et halvt år er ubeskrivelig!! Avtaler om båtfiksing var ikke eneste grunn til at vi måtte suse forbi Guadelope og komme oss til Antigua, det Berit ikke visste var at det viktigste vi skulle var å rekke frem før Christine. Å ikke tro sine egne øyne er en veldig passende beskrivelse på det som gikk gjennom hodet på Berit da Christine plutselig stod på kaien morgenen etter vi kom inn til Nelsons dockyard.
Men båt skulle fikses også. Vi ble liggende en god del dager i Nelsons dockyard, en veldig hyggelig marina helt sør på Antigua (og gamle tilholdsstedet til den britiske marinen og lord Nelson tilbake på 1700-tallet) , hvor de er kjent for å være dyktige båtfolk. Mens damene brukte dagene på stranden, med soling og jenteprat, var kaptein Knut på Belle og fikk ting til å skje ombord. Både storseil og forseil ble tatt av og slitasjeskader fikset av NorthSail-loftet i marinaen. De gjorde en utrolig god jobb, disse gutta kan anbefales! I tillegg fikk vi endelig gjort noe med kjøleskapet som på Atlanterhavskryssingen i desember plutselig hoppet ut av veggskapet og stod midt på gulvet. Siden den gang har vi stort sett seilt med vinden inn fra styrbord, så kjøleskapet har holdt seg på plass. Vi kan jo imidlertid ikke basere oss på å for alltid seile med vinden kun fra en side, så sikring av kjøleskap stod høyt på agendaen. Igjen, veldig bra jobb utført av snekkeren i marinaen - kjøleskapet står nå forhåpentligvis på plassen sin for all tid fremover. Ellers, air condition anlegget fikk innstallert utluftigsmulighet og har virket som en drøm i ettertid, lite trykk i watermakeren ble fikset (bøyd på slangen ja, det burde vi kanskje funnet ut selv...), vasking og polering av skrog, skift av sinkanode - gode greier.
Etter deilige dager på Antigua, der vi i tillegg til strandliv gikk turer, var på sightseeing i bil rundt hele øyen (strendene er definitivt hovedattraksjon sammen med en helt utrolig mengde vanvittige båter i marinaen i Falmouth harbour - lekeplass for rike briter med båt), var vi klar for å reise videre. Turen gikk til St Barthelemy, eller St Barths, en liten fransk øy nordvest for Antigua. Vi ankom Gustavia, hovedstaden på den lille øyen med ca 9000 innbyggere fredag 27. februar.
St Barths er fransk, og en lekeplass for rikfolk. I motsetning til britiske Antigua som har etablert seg som feriested for briter med en rekke resorthoteller, har St Barths valgt å være et feriested for de få - her har det største hotellet kun 70 rom - og dette er det dobbelte av hva det nest største hotellet har. Og det er luksus på alle vis. Bortsett fra stendene og beliggenheten, er St Barths ganske lite karibisk, hvis en forbinder karibisk med type reggaemusikk, kreolsk mat og rastafarier med rastahår. St Barths har historisk vært en lite attraktiv øy på grunn av lite fruktbar jord og ingen ferskvannskilder. Dermed har her vært lite plantasjedrift, dvs lite slaver, med det resultat at her finnes nesten ingen med afrikansk avstamning. De som bor på St Barths er etterkommere av franskmenn som kom fra Normandie på 1700-tallet hvor de etablerte et tilholdssted for franske pirater og kaperskuter, det er rikfolk som har penger nok til å ha ferie resten av livet, og det er franske restaurant- og boutiquehotelleiere som har sett potensialet på denne lille ferieøyen. Da førstestyrmannens bursdag skulle feires på en av de fine restaurantene i Gustavia 28. februar føltes det helt rett å ta på sminke, pen kjole og høye hæler. Det er ikke ofte det skjer :-)
Dagen etter bursdag dro vi fra Gustavia til en bukt litt lenger nord, Anse Colombier. Krystallklart vann, skilpadder plaskende rundt, finfint for kajakkpadling og snorkling, en favoritt!! Vi ble her til vi måtte sette kursen for St Maarten, som skulle bli base for oss en måneds tid fremover med gode flyforbindelser til Europa. Overraskelse-Christine vendte nesen hjemover i begynnelsen av mars. Digger at du kom!!!!
