Nydelige Madeira

 Øy i Atlanterhavet, tilhører Portugal, ikke så mye strender, men frodig og fin natur. Det var vel stort sett den kunnskapen vi hadde om Madeira før vi ankom Porto Santo 17. oktober. Første oppdagelse var vel at Madeira ikke bare er Madeira, Madeira er en øygruppe med flere øyer! Øygruppen består av "selve" Madeira, men også Porto Santo, som er litt nord for hovedøyen, og to mindre samlinger øyer sør for hovedøyen, som er naturreservater og ikke bebodd. Vi fikk med oss både Porto Santo og "selve" Madeira. Andre oppdagelse var at Madeira-øyene er veldig mye lenger sør enn vi hadde sett for oss! Øy som tilhører Portugal – ja da er den vel ute i havet vest for Portugal da? Ja, kanskje litt lenger sør siden det er et naturlig stopp for langturseilere på vei til kanarieøyene.. midt mellom Portugal og Kanarieøyene? Neida, enda lenger sør! Madeira er på breddegrad med type midt i Marokko! Så da vet dere det.

Uansett. Porto Santo og "selve" Madeira – to helt ulike øyer – men fantastisk flotte! Til sammen hadde vi nesten to uker på de to øyene, og vi vil gjerne tilbake.

Porto Santo; med masse energi i beina etter 4 døgn til sjøs, syklet og gikk vi øyen fra nord til sør, øst til vest og fra bunns til topps de dagene vi var der. Helt passe stor til at vi følte vi fikk sett hele øyen :-) Porto Santo er som nevnt helt ulik Madeira. Den har ikke det frodige grønne, men her er det strand! Hele sørøst siden av øyen er strand, og vannet er herlig klart. Hva er vel bedre enn et bad i de deilige bølgene etter lang dag på sykkel! Vi likte oss utrolig godt på Porto Santo.

Det gjorde vi på "selve" Madeira også. Etter en fin seilas fra Porto Santo rundet vi nordøstspissen av Madeira, og der kom vinden. Madeira har ikke mange havner i le for sørlige vinder, og vi var takknemlig for å få plass i den relativt nye marinaen "Quinta de Lorde", som ligger helt nordøst på Madeira. Marinaen ligger i en liten kardemommeby – en "by" som nettopp er bygget. Her er det hotell, kirke, en marina, et fyr, tre restauranter – ja, det var det. Fantastisk beliggenhet naturmessig, rent og pent, vi kunne ikke helt bestemme oss for om vi syntes det var rart eller et fantastisk deilig sted. Begge deler kanskje. Uansett, vi ble liggende her hele den tiden vi var på Madeira. Helt utvilsomt er det imidlertid at marinaen ikke er særlig sentralt beliggende! Så vi leide bil. Madeira er nemlig ingen øy for sykler – vårt normale landfremkomstmiddel for tiden! Da må du i såfall være glad i å sykle i oppoverbakke. Og nedoverbakke. Ikke flatt – for det er det ikke på Madeira. Stakkars vår lille Fiat Punto ble vel pushet 4-5000 høydemeter ila de tre dagene vi leide den, tror den var glad når den ble levert inn!

Vi hadde tre formål med å kjøre rundt i bil: 1. se øyen, 2. komme oss til utgangspunkt for flotte turer, 3. finne solen. 1 fikk vi definitivt til, tror etter hvert vi hadde kjørt de fleste veier på det dårlige kopikartet vi fikk i marinaen, pluss noen til. 2 og 3 fikk vi også til, selv om de viste seg å noen ganger være vanskelig å kombinere! Madeira har fantastiske turmuligheter. Et utrolig landskap med bratt kyst, fjell på over 1800 meter og med klare, sterke farger. Fjellene og beliggenheten gjør imidlertid at Madeira har mye vær. Å se på værmelding var helt håpløst, og om været var fint i marinaen (type shorts og singlet kl 8 om morgenen) betydde det langt i fra at det var fint der vi hadde tenkt å gå tur (type 10 grader, regn, vind og sikt på ca 5 meter). Fast bestemte på gå den kjente levadaturen "25 fontes" som starter på ca 1000 moh, pushet vi Puntoen opp fjellsidene to ganger på en dag… "Nå MÅ det jo være fint der oppe, jeg tror skyene har forsvunnet nå…" bare for å finne at samme tåkeheimen i høyden. Så ga vi opp og gikk tur langs kysten i strålende solskinn i stedet - fint det og :-)

Etter fine dager med masse flotte turer, kom så et høydepunkt ved Madeiraoppholdet: vi fikk besøk av Jørgen og Kathrine! Utrolig koselig å se gode venner igjen, og godt å ha erfarne seilere om bord da vi noen dager etter satte kursen sørover mot Kanarieøyene!

 

Fra Lisboa til Porto Santo - lengste kryssing til nå!

Forrige lørdag ettermiddag/kveld satte vi ut fra Cascais ved Lisboa, med 475 nautiske mil foran oss til Porto Santo, en liten øy rett nord for Madeira. 475 nm betyr noen døgn i sjøen. Selvfølgelig avhengig av vær og vind, men ca 4 døgn skulle vel være på normalen av det båter som vår bruker over. Før de lengre kryssinger er vi selvfølgelig litt ekstra opptatt av hvordan været har tenkt å oppføre seg de kommende dager. Og det er helt fascinerende hva vi i dag har for hjelpemidler til å kunne se både vind og bølger frem i tid (sol/regn/temperatur er ikke lenger hovedfokus som det ellers er der hjemme). All verdens apper med utrolig detaljert info, været er et hovedsamtaleemne i blant seilerne i havn – vi blir litt vær-freaks. Uansett, før de lengre kryssingene (type denne og Biscaya), stoler vi likevel ikke helt på oss selv – da har vi super-Mads som hjelper. Mads (frivind.no), er værguru og når Mads sier at det er fint å legge ut på havet, så føler vi oss trygg på det. Herlig! Meldingene for de neste dager viste svært rolige forhold over til Porto Santo, frem til torsdag/fredag uken etter (og kan skrive under på at det i skrivende stund blåser MYE på Porto Santo). Litt vel rolige forhold for god seiling, men for oss var det viktigere å komme oss over for å ha litt tid på Madeira-øyene (og i hvert fall være der til vi får besøk av Jørgen/Kathrine!), enn å skulle ha den beste vinden over. Så sent på høsten kan det fort komme gustent høstvær i området, så vi fant ut det var bedre med litt motorseiling i rolig vær, enn å risikere å bli liggende på fastlandet. Dermed la vi ut, med fulle dieseltanker.

Vi fikk en ordentlig enkel overfart! Roligere hav på denne strekningen kan det vel ikke bli. 1-1,5 m dønninger, ingen bølger, et fløyelshav! Som etter hvert som vi kom lenger og lenger ble varmere og varmere, og mer og mer intenst blått. Berit måtte flere ganger ta av seg solbrillene for å sjekke om det virkelig var så blått eller om det bare var polaroidbrilleeffekt. It's real!! Overraskende nok ble det litt seilevind også. Den vinden som var kom omtrent rett i mot, men Belle oppførte seg fint og krysset på den lille vinden med snitt på over 6 kn. Vi gikk litt over 1/3 av tiden kun for seil og kom inn til Porto Santo uten å kjøre dieseltankene i nærheten av tomme.

Selv med utrolig lite trafikk på havet her (vi så kanskje 10 lastebåter i løpet av hele turen og ingen fiskere/andre fritidsbåter), så holder vi vakt hele døgnet. Med bare to om bord betyr det jo litt alenetid, men bøker er jo godt selskap! Vi fant ut at det var fint å dele nettene i to vakter, med vaktskifte i 3-tiden. Da ble det 6-7 timers søvn i strekk på oss begge. Ikke noe problem med lange vakter når nettene er så varme som de er blitt så langt sør!

Så hva gjør man ellers på i 4 døgn på en båt? Lager mat, leser bok, ser litt tv, nyter solen, prater litt om vinden og ellers annet som dukker opp som en får lyst å prate om. Og lar tankene fly mens en ser utover fløyelshavet eller den enorme stjernehimmelen...

Sørover langs kysten av Portugal

Portugal – hva er det for et land egentlig? Hvor mange portugisere finnes det? Hva er de største byene? Hvilken side var Portugal på under krigen? Hva er egentlig portvin? Berit ble overrasket over å for en gangs skyld ikke få svar fra sine to vanlige kilder til informasjon om det meste (pappa Svein og Knut) – og vi fant ut av her må vi lese wikipedia når vi kommer i havn! Uten at vi her på bloggen skal gå i gang med noen faktaoppdatering om Portugal, så kan det sies at vi tre ble veldig mye klokere i løpet av en liten uke langs Portugalkysten, med innlagte besøk i landets to største byer – Lisboa og Porto.

Første stopp i Portugal var Porto. Etter en nydelig dag på sjøen kom vi vel i havn – en skitten industrihavn rett utenfor byen vel og merke. Porto ligger litt inn fra havet oppover en elv. Bedre havn for Belle som stikker relativt dypt ute ved kysten. Vi hadde filmkveld på båten – og var klar for sightseeing i Porto dagen etterpå. Det ble en nydelig dag! Alle tre var enige om at Porto definitivt var en by å komme tilbake til – utrolig koselig by å bare vandre rundt i; bratte, smale gater, hyggelig laget til langs elvebredden på begge sider av elven. Og så har de portvin! Vi var på portvinssmaking, og fikk der også klarhet i hva portvin egentlig er + selvfølgelig med oss et par flasker tilbake til Belle :-)

Etter en dag i Porto var vi klare for en ny dag på sjøen, og nye 70 nm tok oss til Figueira de Foz. Fantastiske, helt nye havnefasiliteter og samtidig billigste havn til nå --- halv pris i oktober! Vi skjønner stadig vi er på "halen" av alle som er på tur nedover mot varmere strøk om høsten. Alltid god plass til oss i havn, og nå til og med billigere :-) Uansett, en konsekvens av at det er blitt oktober var tydeligvis også at Figueira de Foz – som ser ut som et skikkelig sydensted (lang, bred strand, masse restauranter langs stranden, et utall leilighetsbygg med helt like, små leiligheter + Casino) – var ganske så nedstengt. Ingenting er vel så dødt som mange stengte restauranter!

Hva gjør vel det, vi var tidlig på gang dagen etter og kom oss på sjøen igjen. Vindstille tidlig på dag, men så kom vinden og vi fikk tidenes seilas med gennakeren til Cascais – en herlig havneby utenfor Lisboa. Kult å vise pappa gennakeren, selv om vi enda ikke kan vise frem prikkfri utførelse av aktiviteten ta-ned-gennaker… Vi fortjente definitivt nybakte brownies uansett da det store, røde djevel-seilet var trygt bundet til dekk.

Cascais – havneby litt utenfor storbyen Lisboa (som også ligger litt oppover en elv), men denne havnebyen var supersjarmerende! Tror det er her rikingene bor, det var i hvert fall definitivt en del rikinger som hadde båten sin i Cascais havn… Belle ble nesten for småbåt å regne der noen dager! Uansett, vi hadde en herlig dag med sykkeltur langs kysten til det som må være Portugals beste surfestrand, før vi tok pappa med på byens visstnok beste sushirestaurant. "Ok" var det med sushi og pinner kunne papsen fortelle kelneren :-)

Så sto Lisboa for tur; flott hovedstad! Vi fikk absolutt ikke med oss alt på den halve dagen vi hadde til rådighet, men vi skal jo tilbake en gang? Vi avsluttet Lisboa-besøk med middag på autentisk Fado-restaurant. Hva er Fado? Fado er Portugals folkeviser – masse passion, og på autentisk fado-restaurant er det amatører som opptrer – her kan så mangt reise seg og få synge litt… se bilder… Tusen takk for tips Mattis!

Alt i alt – en herlig uke sørover langs kysten av Portugal!

Galicia

Nordmenn elsker Spania. Men de fleste tenker vel helst på Middelhavskysten, Mallorca, Kanarieøyene, Barcelona eller Madrid når de tenker på Spania. Etter våre siste uker i Galicia, regionen helt i nordvest, kommer dette til å være et av våre favorittsteder i Spania - Galicia er nydelig!

Etter anbefalinger fra erfarne langturseilere (Esther!), valgte vi Illas Cies som mål for våre første netter for anker. Et lite paradis - tre øyer utenfor byen Vigo - som også kalles "Spanish Caribbean". Illas Cies er naturreservat, med strender, klipper, nydelige turstier. Vi var så heldige å få supert vær - og med våre nederlandske venner ankret opp rett ved siden av fikk vi også skyss til land (vi har ikke skaffet oss dinge enda), og koselige middagsgjester til grillings på dekk om kvelden - med månen og lysene fra Vigo skinnende i bakgrunnen. Når det viste seg at også ankeret satt som det skulle, så ble dette to av de absolutt beste dagene hittil! Om dette var en forsmak på Karibien, så gleder vi oss til det ordentlige Karibien!

Etter Illas Cies dro vi til Vigo, hvor Belle har hatt en litt lenger opphold, mens Berit og pappaen har gått den årlige pilgrimsturen langs Camino de Santiago. Med kun ca 120 km igjen til Santiago, var dette målet for årets tur. Flere nye elementer på årets utgave av pilgrimsturen i forhold til tidligere år: flere folk (mange går kun de siste 100 km, da det er det som skal til for å få "pilgrimssertifikat"), flere amerikanere (og ikke overraskende; de fleste har buss som kjører etter dem med bagasjen), wifi på de fleste pilgrimsherberger (tydelig tegn på at pilgrimmer er absolutt helt vanlige folk), blekksprut på pilgrimsmenyen (vi nærmer oss havet!), og regn!! Aldri har det vel regnet som det gjorde i år, med det resultat at gnagsårene kom hos Berit. Jaja, vi kom vel frem til Santiago! Stor stas å komme til byen som er det endelige målet for de fleste pilgrimmer. Pappa og jeg skal videre til Kapp Finisterre neste år :-)

Mens førstestyrmann bedrev pilgrimming, passet kapteinen Belle i Vigo. Det fikk han god hjelp til av Tobias, kapteinen satte stor pris på kompisbesøk og ordentlig guttehelg!! Ellers en god del fiksings og ordnings på båt; ny båt betyr tydeligvis ikke at "langturseiling er fiksing av båt på eksotiske steder" ikke gjelder likevel.... i Vigo ble blant annet hull i forseilet lappet (kom etter pinnen i sjakkelen som fester seilet til selvslåeren røk under seiling og slo hull helt fremme på forseiliet under påfølgende blafring) og drevet i motoren ble fikset etter Volvomannen som gjorde service oppdaget at Belle lakk -- saltvann i oljen er ikke optimalt!! Viste seg å være slurv fra montørene sin side i innstallasjonen... For å fikse drevet måtte Belle på land, litt skummelt å se henne heises opp, men mr heismann hadde full kontroll, imponerende!

Så; et heller langt opphold i Vigo for Belle. Men Vigo er en fin by! Marina midt i byen, finfint å sykle og sjømat i lange baner. Vi stod opp tidlig (type 5), for å oppleve fiskeauksjonen når fiskebåtene kommer inn med dagens fangst - der var det mye fisk! Ikke vanskelig å være restauranteier i Vigo og garantere fersk sjømat! Fredag var vi klare for å reise videre, og da passet det jo veldig bra at vinden også bestemte seg for å snu fredag, etter nesten to uker med sørlig vind som har hatt med seg drittvær. Nederlenderne og andre båtvenner kom seg ikke fra Vigo de heller før vi :-) I går skinte solen fra blå himmel og vinden, om enda svak, kom endelig fra nordøst. Vi ankom Portugal!

 

Kryssing av Biscaya og La Coruña

"Dere bør komme dere over Biscaya i løpet august, før høststormene setter inn", "Er dere ikke over Biscaya enda? Nå begynner det å bli veldig sent!", "Biscaya kan bli skikkelig røft så sent, dere får være forberedt på at det kan bli rufsete". Jada, vi har fått nok av kommentarer til at prosjekt kryssing av Biscaya fikk det til å krible litt i magen, (spesielt hos førstestyrmann). Etter noen ventedager i Frankrike kom det beskjeder om gode forhold fra tirsdag i forrige uke. Sørvestlige vinder skulle snu på nord og etterhvert nordøst - perfekt! Sammen med 3 andre båter la vi ut fra Camaret i 9-tiden tirsdag morgen med 350 nautiske foran oss. Med konservative anslag om 5 knop i gjennomsnitt - 70 timer i sjøen.

Men det gikk unna! Belle syntes tydeligvis det var gøy å få vind på hekken og suste avgårde. Det første døgnet gikk vi med nesten 7 knop i gjennomsnitt, selv om vi når natten kom tok inn forseilet og revet storseilet. Gøy! Kursen var imidlertid litt for mye vest, så på morgenkvisten slo vi, og kom oss litt østover igjen. Litt tidlig viste det seg, for vinden som skulle snu mer østlig brukte lenger tid på det enn vi hadde planlagt, og vi endte med å ha den litt for mye rett akter når vi igjen slo mot Coruña. Uten å ha montert spribommen enda ble det etterhvert litt travelt (spesielt siden bølgene ikke var enig med vinden og kom fra vest) - vi lot motoren hjelpe litt og kom oss til Coruña torsdag kveld kl 18. 57 timer i sjøen, goslitne - godt å komme i land! Gambas og rødvin på superkoselige lokale restauranten vi fant i gamlebyen smakte utrolig fortjent denne kvelden! Og ikke fritt for at vi var litt ekstra fornøyde med Belle når det viste seg at de andre tre båtene kom inn 9-10 timer etter oss, og hadde truffet på betydelig mer vind inn mot spanskekysten. Godt å ha stor båt som gjør litt fart :-)

Siden overfarten har vi nytt dagene i Coruña. Noen dager med fint vær, andre dager litt mer overskyet, men det er fint med litt tid til orging i båten også. Ikke minst fikk Belle endelig navnet sitt på hekken! Bare 1,5 år etter dåpen... Vi, trege? :-)

Reiser videre sammen med to båter med koselige nederlendere i dag. Planen er å runde Finisterre og teste vårt nye anker sørover mot Vigo. Ryktene går om nydelige ankerplasser, fine strender og koselige landsbyer. Vi gleder oss!

p.s. vi møtte en hvalfamilie på vei over Biscaya! Se bildene! 

Nederland - England - Frankrike

Da er det vel på sin plass med en liten oppdatering fra oss igjen! Vi nyter rolige dager i Camaret Sur Mer, en liten landsby på nordvestkysten av Frankrike, mens vi venter på klarsignal (= god, stabil værmelding) for å krysse Biscaya. Ser ut til at det kan bli mandag, i så tilfelle kan det se ut til at vi må leve i uvisshet om hvem som skal styre vårt kjære Norge noen dager der ute på sjøen uten mulighet til sjekke valgresultat før vi er vel i havn i Spania. Jaja, skal se det ikke blir store avgjørende endringer i norsk politikk uansett… (men selvfølgelig kommer vi til å være superspente på om svoger-Eigil skal bli stortingsmann! alle bergensere løp og stem!) Jaja, nok om det – litt politikkinspirert her på morgenkvisten etter norske nyheter på radio til lørdagsfrokosten :-)

Siden sist

Kyssing av sørlige nordsjøen Ijmuiden (Nederland) – Dover (UK): 200 nm, 30 timer. Langtur! Store trafikkseparasjonssystemer og en god del trafikk. Berit stiftet nærmere bekjentskap med en tråler, kanskje litt vel nært bekjentskap – men så lærte vi det! Fiskere: ofte ikke på AIS, ofte ute om natten, holder ofte ikke èn kurs men snur plutselig, har langt garn ut bak, ikke lurt å gå i. Ellers kan nevnes rikt dyreliv om bord på denne kryssingen. En liten flaggermus fikk sjokk da vi pakket opp hjemmet hans (storseilet) midt på dagen midt ute på nordsjøen, han fant det best å sitte på til England likevel, klorte seg fast der oppi seilet. I tillegg fikk vi følge av en due som sikkert skulle besøke slektninger i England og ikke gadd fly selv; ble regelrett husvarm etter hvert – fant motorviften og satt der i varmen hele natten før hun sa farvel når vi så land, etter et døgn i cockpit med oss. Koselig med litt besøk! Men både flaggermus, due, Knut og Berit var fornøyde da de hvite klippene i Dover dukket opp i morgensolen – godt å være fremme!

Sørkysten av England, Dover – Isle of Wight: Ingen lang hvil, etter 10 timer i Dover var vi klar for ny natt på sjøen, 110 nm sørvestover langs engelske kysten. Kom frem til Cowes på Isle of Wight formiddagen etter, i nydelig sommervær. Englands seilehovedstad, utrolig koselig lite sted! Og selvfølgelig fult av gøye utstyrsbutikker for seilere, ikke vanskelig å bruke penger her gitt! Men finfint å få om bord elektriker som faktisk kunne båtelektrisitet i motsetning til typen i Nederland, nå er det etter hvert fiksings på det meste her om bord! Musikkanlegget virker, radaren virker, AIS alarm installert, lader til ekstern VHF installert. Fremre vebastoenhet virker ikke, men vi vet i det minste hva som ikke virker og får levert ny del i Spania.

Kryssing av engelske kanal, Cowes (UK) – L'Aber Wrac'h (Frankrike): 200 nm, nye 30 timer. God seilevind, opp i 22 kn ila natten. En mur av franske fiskere prøvde å stenge veien inn mot Frankrike, men vi lurte oss forbi, sjøen og vinden roet seg på morgenen og vi kunne nyte bikiniliv på dekk inn mot L'Aber Wrac'h på nordkysten av Frankrike! Særdeles fornøyde med å være ferdig med ilddåpen på tur i trafikkerte engelske kanalen med masse tidevann, dette klarte vi bra :-)

Rolige dager i Frankrike: Sykkelturer, blåskjell og fransk vin, kortere seiledager. Vi koser oss, har god tid og reiser ikke over Biscaya før vi har trygge meldinger!

 

Eventyret har startet!

Ja da var vi i gang! For ca en uke siden satte vi nesen mot Tyskland og Belle etter en svipptur hjemom Norden. Tusen takk til alle dere som tok dere tid til et treff enten i Oslo eller i Bergen, helt fantastisk å få se dere alle! Hadde ikke vært like morro å reise ut på tur om vi ikke også kunne glede oss til å komme hjem igjen til alle dere der hjemme.

Spente og fullastet med bagasje ankom vi Wedel mandag 19. august. Og der var Belle! Fin og flott som alltid, og ikke minst var vi fonøyde etter gjennomgang med gutta som hadde jobbet ombord i løpet av sommeren; alle nyinnstallasjonene så ut til å være på plass som de skulle. HERLIG!

Likevel, altting tar litt tid, så vi brukte tirsdagen også til å pakke ut, vaske, handle og ikke minst fikk vi innredet forpiggen - digert lagringsrom - så der går an å holde litt orden i sakene. Dermed ble det onsdag før vi kom oss avgårde, men hva gjør vel det - vi har jo god tid!

Etter uttalte planer om å bare gjøre dagseilaser i begynnelsen for ikke å slite ut han som kan mest om seiling ombord, så kan en jo lure på hvorfor vi istedet har endt opp med to lange seilaser inkl. natt som første to strekk. Men man må jo utnytte godt vær! Og det er jo herlig å komme litt avgårde når vi først er i gang! To strekk denne uken; Wedel - Helgoland (tysk tax free øy) og Helgoland - Ijmuiden. Og det har gått kjempefint, så kanskje Knut etterhvert lærer seg å faktisk sove når Berit har vakt også.

Ferden går videre sørover i morgen, vi må bare ha ombord en skipselektriker først etter at Berit i irritasjon over at musikkanlegget ombord ikke ville funke trykket "reset" på kartplotteren. Muligens har den sluttet å snakke med ikke bare musikken men også AIS, radar etc og det er jo en smule dumt. Jaja, hvem kan ikke gjøre dumme ting i utålmodighetens navn!

Ellers har vi det strålende, og kjenner at det er fint å ha god tid sammen!  

Sesongstart 2013

I mai så vi endelig Belle igjen etter vinteropplag på verftet i Greifswald (Tyskland)! Klar for en heller lang båtsesong, ble hun sjøsatt for andre gang 6. mai. Kaptein Knut var veldig fornøyd med å få vårt hjem for det neste året trygt på vannet også i år! Med god hjelp fra Sigurd, Runar og Svein ble Belle seilt fra Greifswald, via Danmark og Kielerkanalen til Wedel nær Hamburg i løpet av langhelgene i mai.

 I Wedel har Belle i løpet av sommeren gjort seg klar til langtur - når vi kommer tilbake i august skal både watermaker, varmeanlegg (som vi håper å slippe å bruke), kutterstag, nytt og bedre anker, WLAN antenne og satellittkommunikasjon være installert. Vi gleder oss til å flytte ombord!