Etter vel overstått bryllup var det tid for litt Knut&Berit-tid. Vi satte kursen tilbake til St Kitts og vår nye favorittbukt White House Bay. Hva kan vel være bedre enn å ankre i en stille bukt når en har et par dager med bare kjæresten? Det tar en 7-8 timer å seile fra Simpson til White House Bay, og vi kom frem i mørket etter en herlig dag på sjøen. Men det går fint når en kjenner ankerplassen og det er god plass. Selv om planene om å sightseeing på Kitts gikk i vasken med en litt pjusk Knut, så var det egentlig helt fint å bare ta det med ro i båten og ellers gå litt turer i området rundt White House Bay. Foreløpig er dette et veldig øde naturområde, men med store utbyggingsplaner for luksusmarina og hoteller…. her kan se veldig annerledes ut om noen år! Søndag 30. mars seilte vi tilbake til St Maarten, igjen for å ta i mot gjester som kom flygende inn – danske Rikke fra København, svenske Eric fra Teheran og norske Harald fra NY. En god gjeng venner Knut har samlet seg i årenes løp utenfor Norge. En handletur på Simpson Bays fantastiske supermarked og vi var klare for å forlate St Maarten for siste gang. Damen i resepsjonen på marinakontoret var ikke sikker på om hun faktisk skulle tro på at vi ikke kom til å komme tilbake – jepp, på tide å dra :-)
En liten tur innom Anguilla for å bruke opp EC (Eastern Caribbean) dollar som vi plutselig innså vi ellers ikke kom til å få brukt, så la vi ut på en ca 12 timers overfart til British Virgin Islands sammen med White Spirit. Absolutt ingen vind og ingen vits å heise seil, men en herlig overfart med bading og soling på dekk. Vel fremme ankret vi i North Sound, rett ved Necker Island – sir Richard Bransons lille, private luksusøy. Hva passer vel bedre for grunnlegger av Virgin-imperiet å ha en øy på Virgin Islands?? Harald ble fra seg av lykke da hans idol mr Branson himself seilte forbi ankringsplassen vår senere på kvelden. Dette var vel ikke langt fra høydepunktet for Haralds korte Karibien-opphold, allerede lørdag morgen ble han kjørt til flyplassen i dinge – finfint å kunne ankre i bukten rett ved flyplassen på Tortola når en har fly som skal nås.
British Virgin Islands er en gruppe med masse øyer, noen store og bebygde, andre små og mange helt øde. BVIs er kjent som et seileparadis med et beskyttende rev, som sammen med rekke mindre øyer beskytter farvannet innenfor mot Atlanterhavsdønningene fra nord og øst. God vind og lite bølger gir nydelige seileforhold. Men det betyr også masse båter, BVIs er Karibiens største utleiemarked. Aldri har vi vel sett så mange båter på sjøen på en gang – og ekstra mange var det første helgen i april med pågående BVI regatta week. Uansett, selv om vi ikke fikk buktene for ankring for oss selv akkurat, så fikk Eric og Rikke med seg hele 7 karibiske øyer, god seiling, i alle fall litt brunfarge og en god del Pusser's painkillers før de forlot oss og Belle etter en uke. Dubban neste dere! :-)
Så var det ikke mer besøk å vente på… og det betyr også at tiden for oss i Karibien går mot slutten… og at en ny Atlanterhavskryssing venter…
