Januar er vanligvis ikke noen favorittmåned. Julekosen er over, det er kaldt og mørkt. Men ikke i år! Kan fort bli lenge til det kommer en januar som kan slå 2014-versjonen!
Etter nyttårsfeiring og ellers herlige dager på Bequia seilte vi 5. januar videre sørover, til det som kommer til å bli det sørligste landet vi besøker på turen; Grenada. Grenada var Runars lange feries endestopp, og vi sendte den nå nøttebrune 23-åringen hjemover med forhåpentligvis masse gode minner i bagasjen, og D-vitaminer nok til solen kommer tilbake i Bardufoss. Takk for turen matros, du vet du er hjertelig velkommen tilbake nårsomhelst! Men om én mønstret av, så mønstret det tre nye matroser på, om enn med en litt høyere snittalder. Men hva betyr vel alder når dagens pensjonister er så spreke som tante Jorunn, onkel Audun og Kirsten? Fantastisk koselig å få besøk av familien hjemmefra.
Januar har vi tilbrakt på Grenada og Grenadinene. Og vi er blitt glade i alle øyene vi har besøkt. Grenada har mye å tilby. For det første, for oss båtfolk, i hovedstaden St Georges har vi funnet den beste marinaen vi har vært i noensinne. Og det betyr sammenlignet med alle marinaer vi har vært i, også i Norge og Europa. Rent, pent, dusjfasiliteter med hele bad til hver person, basseng og solsenger, en god restaurant, baker, kabelinternett — nei, der var det ganske enkelt fint å være! Å legge Belle i Port Louis marina ble litt som å ta med seg sitt eget hotellrom på et fint hotell :-) Grenada er mest kjent for tre ting; for å ha blitt invadert av USA under Reagan på 80-tallet (dvs amerikanerne har fremdeles interesser her -> mange amerikanere (bla studenter) -> butikker med amerikanske varer, yey!), for å ha blitt kraftig rammet av hurricane Ivan i 2004 (fremdeles utrolig synlig, masser av hus uten tak), og for å være verdens nest største produsent av muskat. Grenada kaller seg selv “Spice Island” - her dyrkes det i tillegg til muskat masse andre krydder også - bla ingefær, nellik, kanel. Ellers kan Grenada by på regnskog og flotte turmuligheter, bra dykking (se eget blogginnlegg!), gode restauranter, en av de fineste hovedstadene i Karibien, i tillegg til nydelige strender. Og så skal en ikke glemme at Grenada ikke bare består av øyen Grenada. Også øyene Carriacou - med fine fjelltopper og nydelige strender, og autentiske Petit Martinique er en del av landet. Vi følte vi fikk med oss mye av Grenada, men det er også et sted vi gjerne vil besøke igjen ved en senere anledning!
Grenadinene, et lite øyrike fullt av små paradisøyer kan en vel aldri få nok av. Alle litt forskjellige, med sin egen sjarm. Sammen med pappa, Kirsten, tante Jorunn og Audun besøkte vi Union Island - rolige Chatham bay og mer livlige Clifton - og Tobago Cays - et knippe ubebodde småøyer/rev. Et paradis for snorklere og et syn av kritthvit strand mot turkist hav som er helt nydelig. Et sted du bare ønsker å suge inn, holde på og trylle frem i alle kalde januarer som du vet kommer senere.
Vi la fra kai på Grenada med tre spente, noe skeptiske familiemedlemmer ombord. Turen fra Grenada opp mot Carriacou, rett mot vind og bølger og med litt heftig troperegn i tillegg var en tøff start, men som det skulle komme seg! I dagene som fulgte ble smilene bredere og bredere. Å kunne nyte varme bad fra båten, å kunne stikke tærene i sanden på nydelige strender, å drikke god vin i deilig fønvind på dekk etter solen har gått ned gjør godt. Vi håper og tror vi klarte å gi de mindre seilvante en god opplevelse ombord. Vi kom tilbake til Grenada etter en uke på Grenadinene, og hadde enda noen dager sammen før gjengen fra Norge reiste hjemover. Vi takker for herlig besøk, nydelige middager, gode prater, kunnskapsspillkvelder (vil aldri glemme sukulentene Kirsten!) - for å kunne dele litt eventyret vårt med dere!
